Diabetisk retinopati sykdom

Symptomer

I de tidlige stadiene av diabetisk retinopati kan det hende du ikke har symptomer. Etter hvert som tilstanden utvikler seg, kan du utvikle:

• Flytende flekker eller mørke bånd (flyers) i synet ditt.
• Tåkesyn.
• Bølget syn.
• Mørke eller tomme områder i synet ditt.
• Synstap.

Når du bør se legen din

Nøye håndtering av diabetes er den beste måten å forhindre synstap. Spesielt hvis du har diabetes, se øyelegen din for en årlig øyeundersøkelse, selv om synet ditt ser bra ut.

Spesielt kan utvikling av diabetes mens du er gravid (svangerskapsdiabetes) eller har diabetes før du blir gravid øke risikoen for diabetisk retinopati. Hvis du er gravid, kan øyelegen anbefale ytterligere øyeundersøkelser gjennom hele svangerskapet.

Kontakt også øyelegen din med en gang hvis synet ditt plutselig endres eller blir uskarpt, flekkete eller uklart.

Årsaker til sykdommen

Over tid kan det å ha for mye sukker i blodet føre til at de små blodårene som mater netthinnen blir tette og stenger blodstrømmen. Som et resultat prøver øyet å danne nye blodårer. Men disse nye blodårene utvikler seg ikke ordentlig og kan lett lekke.

Det er to typer diabetisk retinopati:

Tidlig diabetisk retinopati.

I denne mer vanlige formen, kall ikke-proliferativ diabetisk retinopati (NPDR), nye blodårer vokser ikke (prolifererer).

Spesielt når du har NPDR, svekkes veggene i blodårene i netthinnen. Små fremspring som stikker ut fra veggene til små kar, noen ganger lekker væske og blod inn i netthinnen. Større retinale kar kan også begynne å utvide seg og bli uregelmessige i diameter. NPDR kan utvikle seg fra mild til alvorlig ettersom flere blodårer blir blokkert.

Noen ganger fører skade på netthinnen til væskeansamlinger (ødem) i den sentrale delen av netthinnen (makula). Hvis makulaødem reduserer synet, er behandling nødvendig for å forhindre permanent synstap.

Avansert diabetisk retinopati.

Spesielt kan diabetisk retinopati utvikle seg til denne mer alvorlige typen kjent som proliferativ diabetisk retinopati. Hos denne typen lukkes skadede blodårer, noe som får nye, unormale blodårer til å vokse i netthinnen. Disse nye blodårene er skjøre og kan lekke inn i det klare, gelélignende stoffet som fyller midten av øyet (glasslegemet).

Til slutt kan arrvev fra veksten av nye blodårer føre til at netthinnen løsner fra baksiden av øyet. Det kan også bygges opp trykk i øyeeplet hvis nye blodårer forstyrrer den normale væskestrømmen i øyet. Derfor kan denne opphopningen forårsake glaukom ved å skade nerven (optisk nerve) som bærer bilder fra øyet til hjernen.

Risikofaktorer

Alle med diabetes kan utvikle diabetisk retinopati. Risikoen for å utvikle en øyelidelse kan øke som følge av:

• Har vært diabetiker lenge.
• Dårlig kontroll over blodsukkernivået.
• Høyt blodtrykk.
• Høyt kolesterol.
• Graviditet.
• Røyking.

Komplikasjoner

Diabetisk retinopati innebærer vekst av unormale blodårer i netthinnen. Komplikasjoner kan føre til alvorlige synsproblemer:

Glassaktig blødning.

Spesielt kan nye blodårer blø inn i det klare, gelélignende stoffet som fyller midten av øyet. Hvis mengden av blødninger er liten, kan det hende du bare ser noen få mørke flekker (flygende gjenstander). I mer alvorlige tilfeller kan blod fylle glasslegemet og blokkere synet fullstendig.

Glasslegemeblødning alene forårsaker vanligvis ikke permanent synstap. Blodet forsvinner vanligvis fra øyet i løpet av noen uker eller måneder. Med mindre netthinnen din er skadet, vil synet sannsynligvis gå tilbake til sin tidligere klarhet.

Netthinneavløsning:

De unormale blodårene forbundet med diabetisk retinopati stimulerer veksten av arrvev, som kan trekke netthinnen bort fra baksiden av øyet. Dette kan også forårsake flytende flekker i synet, lysglimt eller alvorlig synstap.

Glaukom:

Nye blodårer kan vokse foran øyet (iris) og blokkere den normale væskestrømmen i øyet. Derfor forårsaker dette trykk i øyet. Dette trykket kan også skade nerven (optisk nerve) som bærer bilder fra øyet til hjernen.

Blindhet:

Spesielt diabetisk retinopati, makulaødem, glaukom eller en kombinasjon av disse tilstandene kan forårsake fullstendig synstap. Spesielt hvis forholdene er dårlig administrere.

Forebygging mot sykdom

Vanligvis kan du ikke alltid forhindre diabetisk retinopati. Vanlige øyeundersøkelser, god kontroll over blodsukkeret og blodtrykket og tidlig intervensjon for synsproblemer kan imidlertid bidra til å forhindre alvorlig synstap.

Hvis du har diabetes, reduser risikoen for å utvikle diabetisk retinopati ved å gjøre følgende:

Administrer din diabetes. Gjør sunn mat og fysisk aktivitet til en del av din daglige rutine. Prøv å gjøre minst 150 minutter med moderat aerobic aktivitet, som å gå, hver uke. Ta diabetesmedisiner eller insulin som anvist.

Overvåk blodsukkernivået ditt. Det kan også hende du må sjekke og registrere blodsukkernivået flere ganger om dagen eller oftere hvis du er syk eller stresset. Spør legen din hvor ofte du bør teste blodsukkeret ditt.

Spør også legen din om glykosylert hemoglobintest. Mer spesifikt gjenspeiler glykosylert hemoglobintest, eller hemoglobin A1C-test, ditt gjennomsnittlige blodsukkernivå i to til tre måneder før testen. For mange voksne med diabetes anbefales et mål under 7 %, men målet er individualisert: ditt eget mål settes av diabetesteamet ditt i henhold til alderen din, hvor lenge du har hatt diabetes, dine andre tilstander og risikoen for lavt blodsukker.

American Diabetes Association Professional Practice Committee. 6. Glykemiske mål, hypoglykemi og hyperglykemiske kriser: Standarder for behandling ved diabetes – 2026. Diabetes Care. 2026;49(Tillegg 1):S132–S149. doi:10.2337/dc26-S006

Spesielt, hold blodtrykket og kolesterolet under kontroll. Å spise sunn mat, trene regelmessig og gå ned ekstra kilo kan hjelpe. Noen ganger er det også nødvendig med medisiner.

Dessuten, hvis du røyker eller bruker andre former for tobakk, søk hjelp fra legen din for å slutte. Spesielt øker røyking risikoen for ulike diabeteskomplikasjoner, inkludert diabetisk retinopati.

Vær oppmerksom på endringer i synet. Spesielt hvis synet ditt plutselig endres eller blir uskarpt, flekkete eller tåkete, kontakt øyelegen din umiddelbart.

Husk at diabetes ikke nødvendigvis fører til synstap. Derfor kan det å ta en aktiv rolle i diabetesbehandling gå langt i å forhindre komplikasjoner.

Diagnose av sykdommen

Diabetisk retinopati kan diagnostiseres med en omfattende øyeundersøkelse. Dråpene i øynene dine for denne undersøkelsen vil forstørre (utvide) pupillene dine og la legen din se bedre inn i øynene dine.

Under eksamen vil øyelegen din se etter unormaliteter i de indre og ytre delene av øynene dine.

Fluorescerende angiografi

Etter at øynene dine er åpne, injiseres fargestoff i en blodåre i armen din. Bilder blir deretter tatt mens fargestoffet beveger seg gjennom blodårene i øynene dine. Bilder kan finne lukkede, ødelagte eller utette blodårer.

Optisk koherens tomografi (OLT)

Med denne testen gir bilder tverrsnittsbilder som viser tykkelsen på netthinnen. Dette vil bidra til å bestemme hvor mye væske, om noen, som lekker inn i retinalvevet. Det vil deretter følges opp med OCT-tester for å følge med på hvordan behandlingen utvikler seg.

Behandling av sykdommen

Behandling, som i stor grad avhenger av hvilken type diabetisk retinopati du har og hvor alvorlig den er, er rettet mot å bremse eller stoppe progresjonen.

Behandling av tidlig diabetisk retinopati

Hvis du har mild eller moderat ikke-proliferativ diabetisk retinopati, trenger du kanskje ikke behandling med en gang. Imidlertid vil øyelegen følge øynene dine nøye for å avgjøre når du kan trenge behandling.

Samarbeid med diabeteslegen din (endokrinolog) for å finne ut om det finnes måter å forbedre diabetesbehandlingen på. Når diabetisk retinopati er mild eller moderat, kan god blodsukkerkontroll ofte bremse progresjonen.

Avansert behandling for diabetisk retinopati

Hvis du har proliferativ diabetisk retinopati eller makulaødem, vil du trenge akuttbehandling. Avhengig av spesifikke problemer med netthinnen din, kan alternativene omfatte:

Injiserer medisin i øyet. Disse stoffene, kalt vaskulære endoteliale vekstfaktorhemmere, injiseres i glasslegemet i øyet. De hjelper til med å stoppe veksten av nye blodårer og redusere væskeansamlinger.

Disse stoffene injiserer med lokalbedøvelse. Injeksjoner kan forårsake mildt ubehag som svie, riving eller smerte 24 timer etter injeksjon.

Disse injeksjonene må utføres gjentatte ganger. I noen tilfeller brukes stoffet i kombinasjon med fotokoagulering.

fotokoagulasjon

Også kjent som fokal laserterapi, kan denne laserterapien stoppe eller bremse lekkasje av blod og væske i øyet. Lekkasje fra unormale blodårer under prosedyren behandles med laserforbrenninger.

Fokal laserterapi

Det brukes vanligvis i en enkelt økt på legens kontor eller øyeklinikk. Hvis du hadde tåkesyn fra makulaødem før operasjonen, kan det hende at behandlingen ikke returnerer synet til det normale, men det vil sannsynligvis redusere sjansen for at makulaødem forverres.

Panretinal fotokoagulasjon

Også kjent som scatter-laserterapi, kan denne laserbehandlingen krympe unormale blodårer. Under prosedyren behandles områder av netthinnen distalt for makula med spredte laserforbrenninger. Brannskader fører til at unormale nye blodårer krymper og får arr.

Spesielt gjøres disse prosedyrene i to eller flere økter ved øyeklinikken på et sykehus. Synet ditt vil også være uskarpt omtrent en dag etter inngrepet. Selv om noe tap av perifert syn eller nattsyn er mulig etter prosedyren.

Vitrektomi kirurgi

Denne prosedyren bruker et lite snitt i øyet for å fjerne blod fra midten av øyet (vitreus) og arrvev som trekker netthinnen. Det utføres også på et operasjonssenter eller sykehus ved bruk av lokal eller generell anestesi.

Spesielt kan behandling bremse eller stoppe utviklingen av diabetisk retinopati, men det er ikke en kur. Fordi diabetes er en livslang tilstand, er netthinneskade og synstap fortsatt mulig i fremtiden.

Enda viktigere, vil du fortsatt trenge regelmessige øyeundersøkelser selv etter behandling med diabetisk retinopati. På et tidspunkt kan du også trenge ytterligere behandling.

nyttige lenker

Om Eye Uveal Melanoma - Øyekreftbehandling, Vitrektomi netthinnekirurgi, Om keratoplastikkkirurgi Skjeling behandlinger for skjeling med kryssede øyne, Behandlinger for makuladegenerasjon. Glaukom sykdom og behandlinger. Retinitis Pigmentosa sykdom og behandlinger. Behandlinger for tørre øyne syndrom. Periodiske øyeundersøkelser.